10 sider skrevet, og enda mer igjen å skrive. Armen er støl og vond, og hodet er trett.
Men, joda, optimismen er der mer enn for noen dager siden. Det er nok bare slik jeg fungerer - de siste timene før eksamen er over, skrur jeg meg på for fullt. Hvorfor kan jeg ikke klare å finne frem motivasjonen før siste stund? Hater dette, men er bare slik det er.
(Trøsten er at om jeg stryker, har jeg et år på å skrive den omigjen) ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar