Mitt nåværende, og forhåpentligvis evigvarende forhold, er med en fantastisk gutt på 26 år. Han er opprinnelig fra en bygd ca 1 time fra mitt hjemsted, og vi møttes som studenter og frivillige på studenthuset. Vi møttes i september 2010, og knapt to måneder senere ble vi sammen.
Hver dag i snart to år har jeg tenkt på denne gutten, og hver dag tar jeg meg i å smile av å tenke på ham. Nå har vi offisielt blitt samboere, og forholdet blir bedre og bedre. Jeg trodde jeg hadde vært forelsket og elsket personer før, men ingenting kan sammenlignes med dette. *Ah, sukk, Klisjè *.
Jeg er lykkelig med ham. Lykkeligere en jeg trodde jeg kunne bli.
Over: "Vår sang". Under: Mine tanker om han, fra tiden vi var nyforelsket.
“Han hargrønne, vakre, intense øyne. Mørkt hår og smilehull. Gir verdens beste klemmer, og jeg blir aldri lei av hanskyss. Han er barnslig, men samtidig så voksen. Åpen, ærlig og får meg til å smile når jeg sitter for meg selv. Han får meg til å tenke fremover,
på ting som jeg aldri før har sett for meg. Humoren vår er like dårlig, og dialekten ersøt. Vi er så like på mange områder,
men samtidig ulike, så jeg lærer og blir inspirertav han.
Ingenting ondt i ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar