4 - Mitt syn på religion

FØRST:  Denne fjerde dagen tok evig lenge fra ide til nedskriving. Jeg skulle starte på innleget den dagen det skulle ut (rundt 14.september), men tenkte at "det her var et vanskelig spm, jeg tar det i morgen" om og om igjen... Så her sitter jeg da, midt imellom klementiner og julebrus, og med jula i nærmeste fremtid er det kanskje enklere å svare på dette? (Usikker fortsatt, men nå er jeg jo sykmeldt og har tid til slikt når jeg ligger med halsbetendelse og skal hvile ut...)


SÅ: Mitt syn på religion?

Det blir ikke spurt om JEG er religiøs. Og er jeg det? Jeg vet ikke. Jeg veit ikke om jeg er kristen heller. Men, jeg har blitt døpt inn i den norske kirke, jeg har blitt konfirmert, jeg feirer jul og påske (som alle andre)... Om jeg får spørsmålet, bruker jeg å betegne meg selv som en agnostiker. Forskjell på Agnostiker og Ateist:

• Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens»
• Agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.»

Egentlig syns jeg "religion" er roten til de altfor mange konflikter og kriger som har vært opp gjennom historien. Man truer folk med å drepe dem om de ikke konverterer til den og den religionen, krangling og kriging om hvem som har rett (og hvorfor ikke alle andre kan være enige i det "JEG" tror?).
Mange av de som er veldig religiøse, er veldig trangsynte, noe jeg selv har opplevd flere ganger.
Man skal alltid høre på DERES versjon og DERES syn, men de nekter å ta inn DINE synspunkter og kommentarer. Og hvordan kan man komme seg noen vei fremover da?

Men, uansett, så er jeg faktisk veldig glad i å diskuterer religion. Først og fremst fordi jeg er nysgjerrig på hva folk tror på, for å lære mer, og for å utvide min verden slik jeg ikke ender opp som en av de trangsynte personene selv. Og via venner og familie har jeg mange innganger inn i slike samtaler.

Det her ble kortere enn forventet. Men jeg tenker jeg gir meg der.